Fine øyeblikk av mening i hverdagen

Det er ofte de små tingene som gir dagen retning. På farsdag var jeg på Horpestad Plantesalg for å male live. Det var mange innom denne dagen, mange som var ute for å kjøpe blomster til sine fedre. Jeg hadde fått hjelp av gode venner til å sette opp staffeli og stol, og alt var klart da folk begynte å komme.

Det tok ikke lang tid før både publikum og ansatte ble med. Det ble et mylder av små møter. Et av dem gjorde særlig inntrykk. Først malte faren, så tok datteren over. Etterpå snakket vi sammen om hvordan det de malte speilet forholdet deres. Det var et lite øyeblikk som lå som et pust i rommet, der noe viktig ble tydelig uten at det trengte mange ord.

Slik var hele dagen. Korte, gode møter. Ansikter som stoppet opp lenge nok til at jeg merket at de så meg. Samtaler med forbipasserende som delte en tanke eller et smil før de gikk videre. Det var ikke store hendelser, men de la igjen varme spor.

Noen ganger skal det ikke mer til for at dagen skifter retning. Et blikk. En felles latter. En stille nysgjerrighet. Det minner meg på hvor mye som kan skje når vi tør å være til stede i det helt vanlige.

Jeg ser ofte det samme i maleklubben. Når noen står fast, kan et lite strøk fra en annen åpne noe nytt. Ikke for at bildet skal bli bedre, men fordi det gir en bevegelse. Et skifte i blikket. Det er noe fint med å oppdage at vi ikke alltid må finne veien alene. Noen ganger trenger vi bare et forsiktig penselstrøk fra et annet menneske.

I maleklubben møtes vi annenhver torsdag i et lite og trygt fellesskap. Her maler vi, utforsker og deler tanker om det som oppstår på lerretet. Det viktigste er ikke teknikken, men opplevelsen av å være i et rom hvor kreativitet får puste fritt. Kanskje er det nettopp der malegleden begynner å vokse igjen.